Metoder og perspektiver

Mentaliseringsbasert terapi

Mentaliseringsbasert terapi er en metode som brukes i økende grad i rusfeltet. Mentalisering kan kort beskrives som evnen til å se seg selv utenfra, og andre innenfra. Det innebærer å ta i betraktning at bak atferd og handlinger ligger det ønsker, motiver, intensjoner, tanker og følelser. En mentaliserende holdning er nysgjerrig, åpen, ikke-vitende og nyansert.

Brukerstyrt tilnærming

Brukerstyrt tilnærming er en av flere faglige innretninger og anerkjenner brukeren som en veileder og ekspert på eget liv. Det innebærer at brukeren skal være den styrende part i sin behandling og i utformingen av behandlingsprogrammet, behandlingsplaner, utredningsplaner og timeplaner innenfor faglige forankrede rammer. Brukerstyrt tilnærming er spesielt potent for unge, og spesielt for personer som har vansker med autoriteter da den bygger autonomi.

Motiverende samtale (MI)

Motiverende samtale er en måte å kommunisere på hvor klienten/brukeren står i fokus. Det tas utgangspunkt i brukerens oppfatninger, tanker og opplevelser, og brukeren setter selv rammene for samtalen. Brukeren leder samtalen, mens hjelperen forsøker å bidra ved å skape en atmosfære som gjør det lettere for brukeren å reflektere over seg selv. Målet med denne måten å kommunisere på er å skape endring, på brukerens premisser og når brukeren er klar.

Treningsterapi

Regelmessig fysisk aktivitet er veldokumentert både med tanke på forebygging og behandling av en rekke sykdommer og tilstander, deriblant rusmiddelavhengighet. Trening som terapi tilbys på lik linje med andre tilbud i stiftelsen, og innebærer blant annet trening på treningssenter, i gymsal, korte og lengre gåturer og i basseng. Det tilbys også timer som fokuserer på avspenning. Det utarbeides individuelle timeplaner for trening og det tilbys individuell oppfølging med treningsterapeut etter den enkeltes behov og ønsker.  Ved treningsterapi vektlegges det effekt på symptomer som kan være årsak til rusmiddelbruk.

Det lages målsetning for oppholdet for alle pasienter. Treningsterapiens hovedfokus vil være trening som kan hjelpe pasienten å nå denne målsetningen.

Jobb først  

Jobb først er et arbeidsrettet tilbud til pasienter i rusbehandling på Hjellestadklinikken, som følger den evidensbaserte metoden Individuell jobbstøtte (IPS /Individual placement and support). Jobbspesialistene tar utgangspunkt i yrkesønsker, ressurser og motivasjon hos hver enkelt, og samarbeider med behandlere og miljøpersonell for å gi pasientene en helhetlig, jobbfokusert støtte til å komme ut i, og mestre, ordinært lønnet arbeid. Jobbstøtten har ingen tidsbegrensning – jobbspesialistene følger den enkeltes behov, også etter avsluttet døgnbehandling.

Jobb først er et samarbeidsprosjekt mellom Stiftelsen Bergensklinikkene, NAV Hordaland og Fretex Vest-Norge.

Musikkterapi

Med musikkterapi på timeplanen kan deltakerne utfordre seg selv til å bruke musikk som en del av behandlingsforløpet. Opplegget blir skreddersydd etter personlige behov og interesser, der hyppighet og varighet på timene kan variere. Grunntanken er at musikken skal være med på å gjøre tiden i behandling enklere, i tillegg til at man kan bygge opp musikalske ferdigheter og opplevelser som bidrar til en enda mer meningsfull hverdag også etter behandlingen. Aktiviteter vi tilbyr inkluderer samspill i grupper (band) og individuelle tilbud om låtskriving, opplæring på instrument, improvisasjon, studioinnspilling, digital musikkproduksjon og flere andre ting. For de som tenker at musikken kan være den aller viktigste veien til endring er det også mulig å få en musikkterapeut som sin hovedbehandler.

Sosialfaglig oppfølging

Alle pasienter kartlegges.  Det er ett hovedfokus på bolig, IP, økonomi og utdanning/jobb.

Bolig: pasienten bistås etter en individuell tilpassing å skaffe seg bolig, skifte bolig eller tilrettelegge bolig. Dette gjøres i samarbeid med samarbeidspartnere ut (da hovedsakelig NAV). Individuell plan; pasientene informeres om IP, og IP tas opp på samarbeidsmøte der pasienten ønsker det. Målsetning at en koordinator blir utpekt.

Økonomi; pasientene får informasjon om sine rettigheter i forhold til ytelser fra NAV, og bistand til å søke de ytelsene en kan ha rett på. Har en gjeld kan en få hjelp til å innhente nødvendig informasjon om gjelden og bli satt i kontakt med de som kan bistå hvis gjelden er stor. I tillegg til dette kan en få en nettverkskartlegging der dette blir vurdert som hensiktsmessig.

§12 soning

Det er mulig med soning på §12. Etter ønske legges det opp til oppfølging i forkant av innleggelse, både i form av poliklinisk oppfølging og av ambulerende konsulent. Det samme gjelder for oppfølging etter at oppholdet på klinikken er slutt.

Pårørende

Pårørende er en viktig og naturlig del av et opphold på avdeling unge. Vi ønsker å involvere pårørende i behandling da dette er viktig både av hensyn til pårørende og til pasientens situasjon. Pårørende har ulike roller i forhold til pasienten og til tjenesteapparatet. De kan være en kunnskapskilde, en omsorgsgiver, en del av pasientens nærmiljø eller som pasientens representant. I avdelingen snakker vi med pasientene om dette, og har fokus på å få til et samarbeid med pårørende såfremt pasienten samtykker til dette. Foreligger samtykke kan pårørende inkluderes i behandling i form av samtaler, møter og gruppedeltagelse.

Samtidig kan det å være pårørende til personer som har problematisk bruk av rusmidler gi mange utfordringer, og føre til at pårørende har egne behov som må ivaretas på en god måte. Vi i avdelingen bistår gjerne med informasjon om rettigheter og ulike tilbud som pårørende har.