Trening er rusbehandling

Bergensklinikken tilbyr treningsterapi på lik linje med annen rusbehandling.
– For pasienter med rusmiddelavhengighet med steroidproblem eller med et utfordrende kroppsbilde, kan trening som terapi være ekstra relevant, sier Thomas Dahl Orø, fagansvarlig for treningsterapi.

Fysisk trening i rusbehandlingen siden 1990

Bergensklinikken har siden 1990-tallet tatt i bruk systematisk fysisk trening som del av tverrfaglig spesialisert rusbehandling: Siden 2006 i form av et tverrfaglig team som består av seks ansatte; helse- og treningsterapeuter, fysioterapeuter og sykepleiere. Teamet gir tilbud til pasienter enten de er i dag- eller døgnbehandling eller mottar ambulante tjenester. Terapien kan for eksempel bestå av utholdenhets- og styrketrening, friluftsterapi, bassengtrening eller psykomotorisk trening.

Anbefales i TSB-retningslinjen og av pasientene

– Undersøkelser har bekreftet at rusmiddelavhengige er blant de mest inaktive og har forhøyet risiko for å få fysiske helseproblemer, sier fagansvarlig Thomas Dahl Orø.  Han er utdannet helse- og treningsterapeut ved Norges idrettshøgskole, i tillegg til utdanning i rusbehandling.

At TSB-retningslinjen fra 2017 foreslo å bruke treningskontakter og systematisk fysisk aktivitet som del av rusbehandling kom ikke som noen overraskelse på ham. Det bekrefter de gode erfaringene som klinikken selv har gjort.

– Tilbakemeldinger fra pasientene er at bedre rusmestring, bedre søvn, mindre angst og depresjon og mindre ADHD-symptomer er viktige motivasjonsfaktorer for å trene, sier han.

Del av teamet rundt pasienten

De som jobber med treningsterapi i Bergensklinikken, deltar i  behandlingsteamene rundt pasientene på linje med psykolog, miljøterapeut og musikkterapeut. Ifølge Bergensklinikkens brukerstyrte tilnærming skal pasientene sammen med sin treningsterapeut utarbeide individuelle timeplaner for trening, og den enkelte tilbys individuell oppfølging og veiledning på bakgrunn av den.
– Det er viktig at den enkeltes treningsopplegg ses i lys av den hvilke mål vedkommende har satt for sin behandling, sier Thomas Dahl Orø.

– Kan trening erstatte rus?
– Ja, men bare delvis. Det viktige er hvordan trening inngår i helheten i behandlingen. Trening kan gi bedre søvn og bedre evne til å holde fokus. Og den kan gjøre en mer mottakelig for samtaleterapi. For de som er ukomfortable med «snakkingen», kan treningen by på en arena der det kan være lettere å bygge relasjoner og allianse enn på et kontor.

Kroppsbevissthet – ikke kroppsbygging

Thomas er med i et nyopprettet klinisk nettverk for helsepersonell som har behandlingsansvar for brukere av anabole steroider med helseproblemer som Steroideprosjektet har tatt initiativ til.
I likhet med andre pasienter i TSB, har også mange av de som får hjelp i Bergensklinikken, erfaring med steroidebruk.

– Hvordan kan treningsterapi tilpasses personer som kanskje har brukt trening for å opprettholde et selvbilde?

– Vi fokuserer på kroppsbevissthet, ikke på å «bygge kropp». Komponenter som mestring, sosiale faktorer og psykisk helse er viktigere enn fysisk prestasjon eller utseende. Nettopp å regulere og tilpasse fysisk aktivitet kan være hensiktsmessig for dem med tvangsmessig bruk. Vi tilbyr et alternativ til «snarveien» om steroidene. I tillegg gir dialogen rundt treningen oss muligheten til å avdekke nåværende eller tidligere steroidebruk, informasjon som mange holder tilbake i fra den generelle rus-kartleggingen. Det gir oss anledning til å bearbeide dette, sier treningsterapeuten.

En ressurs etter behandlingen

– Hva skjer når den tette oppfølgingen fra teamet opphører?
– I likhet med all behandling i Bergensklinikken, skal treningsterapi følge et kontinuitetsprinsipp. Vi er spesielt opptatt av behovet for tettere oppfølging i overgangen fra behandling til hverdagen og livet som møter en, derfor introduserer vi aktiviteter som pasientene kan fortsette med, sier Orø. – Vi vet også det er utfordrende for mange å oppsøke etterverntilbud og andre treningsaktiviteter, derfor tilbyr vi også ambulante tjenester etter innleggelse. Mestring og positive opplevelser bidrar også til at pasienter bruker treningsterapi som selvhjelpsmetode når de kommer tilbake til sitt nærmiljø.

Skrevet av Tone Øiern

→ Først publisert på olso-universitetssykehus.no

 

Les mer om treningsterapi hos Bergensklinikken her