Innsikt i egne følelser

Mentaliseringsevnen er som en muskel, jo mer du trener den, dess sterkere blir den påpeker Fredrik Sylvester Jensen, psykologspesialist og teamleder ved Bergensklinikken.

Erfaringene med mentaliseringsbasert behandling overfor ruspasienter har vært entydig positive. Fredrik Sylvester Jensen og hans team ved Bergensklinikken opplever at pasientene etter hvert blir mindre opptatt av rus. Ved å lære seg å håndtere vanskelige følelser og finne måter å håndtere dem på uten å ruse seg, får pasientene som går i behandling, bedre livskvalitet og kan lettere håndtere sitt liv på en god måte.

Poliklinisk tilbud

Som en del av det polikliniske tilbudet overfor rusavhengige har Bergensklinikken i flere år tilbudt mentaliseringsbasert behandling. I følge Fredrik Sylvester Jensen, psykologspesialist og teamleder, har det hele sitt utspring ved at fagpersoner i Bergensklinikken begynte å fatte interesse for sammenhengen mellom ruslidelse og personlighetsproblematikk.

– Det ble tatt kontakt med professor Sigmund Karterud som er en autoritet på feltet, forteller Jensen til Rus & Samfunn.

Dette var i 2007. Det ble gjennomført veiledning med fokus på kartlegging av personlighet. Etter hvert så en på hvordan mentaliseringsbasert behandling kunne benyttes overfor personer med emosjonell personlighetsforstyrrelse.

Sosionom på laget

I 2009 hadde teamet utarbeidet en plan, og året etter ble et pilotprosjekt igangsatt. Den første gruppen bestod av sju kvinner med alvorlige rusproblemer. I tillegg manglet mange sosiale rammefaktorer. De slet med alt fra økonomiske problemer, problemer med rettsvesenet, somatiske utfordringer, til sosiale problemer og uklare boforhold. Kvinnene hadde stor aldersspredning og var mellom 20 og 50 år.

– Det var krevende i begynnelsen, erkjenner Jensen.

– Vi fikk knyttet en sosionom til behandlingen. Sosionomen satt i gang arbeidet med å etablere gode individuelle planer, bedre rammer for samarbeid med NAV og hjalp til med alt fra det praktiske til formulering av brev. Trygghet er essensielt for å kunne ha fokus på behandlingen.

Mentaliseringsbasert behandling kombinerer individuell terapi med gruppeterapi. Den gir pasientene en mulighet til å kunne fortolke og forstå egne og andres mentale prosesser. Hensikten er å hjelpe pasienten til bedre å se seg selv utenfra og andre innenfra, i følge Jensen.

Han poengterer at denne evnen blir utfordret hvis personen ikke er rusfri eller for eksempel mangler bolig. Dette må være på plass. Det er en forutsetning at en person i behandling blir stabilisert.

–Derfor er sosionomen en viktig del av teamet, rett og slett for å følge opp pasientene og klargjøre dem for selve behandlingsfasen. Hun jobber tett på pasientene, sier Jensen.

Fungerer bedre

En viktig del av behandlingen er såkalt videoveiledning. Alle terapisesjoner blir tatt opp på video. De blir brukt både i behandlingsøyemed, men, kanskje like viktig, for å kvalitetssikre behandlingen.

– Vi som behandler må selv hele tiden bli bedre, og vi må kunne erkjenne at vi også kan ta feil. Ydmykhet er en forutsetning for god behandling med denne gruppen.

Fredrik Sylvester Jensen understreker at innen mentaliseringsbasert terapi må en ha ydmykhet og nysgjerrighet på seg selv og andre. Det inkluderer også å akseptere at en selv kan ta feil og ikke er perfekt.

Teamet som jobber med dette opplever at pasientene etter hvert blir mindre opptatt av rus. Rusen blir tvert imot oppfattet som et forstyrrende element. Gradvis lærer de at de har muligheter til å kunne håndtere følelser uten å ruse seg.

– Dette handler om regulering og om å kunne styre følelser. Og det handler om perspektivtaking, å bli i stand til å se en hendelse fra et annet eller en annens perspektiv, bemerker Jensen.

Pasienter som gjennomfører mentaliseringsbasert behandling fungerer bedre i sosiale forhold og for eksempel sammen med barn. Jensen forteller at noen pasienter har som erstatning for rus funnet andre måter å regulere følelsene på, som å shoppe eller å spise. Dette må det også jobbes med, og behandlingen er ikke ferdig før pasienten har lært seg sunne strategier for selvregulering.

Fast behandlingstilbud

– Vi ser at pasientene lærer å håndtere følelsene. De begynner for eksempel å ringe til venner når de har det vanskelig, forteller Jensen til Rus & Samfunn.

– Når det går opp for dem at de har flere måter å håndtere en opplevelse på, blir det en enorm a-ha-opplevelse for dem.

Etter at prosjektperioden var over i 2012, ble det konkludert med at mentaliseringsbasert behandling er en metode som viser lovende resultater for denne gruppen. Fra 2015 er det blitt etablert som et fast tilbud, og i dag kjører stiftelsen to kvinnegrupper og én mannsgruppe.

– Det er fint å se at mennene liker dette. De liker å bli utfordret av hverandre, og de gir uttrykk for at dette med følelser er spennende og interessant. Det er kanskje overraskende, tatt i betraktning av at menn tradisjonelt ikke blir oppfattet som interessert i noe slikt.

Alle pasientene som blir tilbudt mentaliseringsbasert behandling skal gjennom seks til åtte innledende gruppesamlinger. Det blir det snakket om begrepet som benyttes, om følelser, personlighet og personlighetsforstyrrelser, angst og depresjon.

– På det stadiet ønsker vi å øke nysgjerrigheten til mentale tilstander. Vi kan snakke om å så et korn, vi ønsker å vekke til live nysgjerrigheten på en selv og andre, forklarer Jensen.

Treningsarena

Når en pasient begynner i behandling, gjennomføres det først en kartlegging av personlighet og rusbruk. Deretter jobbes det i fellesskap for å bli enige om et felles mål. Det utformes et såkalt kasusdokument, som er et skriftlig dokument der innhold og mål blir nedfelt.

Gruppeterapien blir en treningsarena for pasientene der de får jobbe med sosiale ferdigheter og sine spesielle utfordringer i fellesskap med andre. De lærer å forstå og håndtere sine følelser. – Mentaliseringsevnen er som en muskel, jo mer du trener den, dess sterkere blir den, konstaterer Jensen.

Det trenes videre med sosiale ferdigheter i den individuell terapien, men etter hvert som pasienten klare å håndtere sine følelser bedre og begynner å klare seg selv, trappes denne delen ned. Gruppeterapien, derimot, går fast én gang i uken så lenge pasienter går i behandling. De fleste får mentaliseringsbasert behandling i rundt to år, selv om enkelte kan holde på i opp til tre år.

Stadig flere rusavhengige ønsker tilbud om mentaliseringsbasert behandling. Det skyldes ikke minst at flere og flere i rusmiljøet vet om tilbudet. Bergensklinikkene får nå flere direkte henvendelser fra rusavhengige, i tillegg til dem som klinikkene selv henvender seg til og de som blir henvist fra andre instanser.

Forankring i ledelsen

Tall fra utlandet viser at 50 til 70 prosent av alle rusavhengige har personlighetsforstyrrelser. Det utgjør en stor gruppe som denne behandlingen i følge Jensen kan være aktuell for. Ved Bergensklinikkene prøver en å trekke inn dem med sterke personlighetslidelser.

– Vi er spesielt opptatt å fange opp dem som har emosjonelle utfordringer og som har problemer med å få et sunt forhold til følelsene sine.

Til en hver tid har Bergensklinikkene vanligvis 25 pasienter i kombinasjonsbehandling. Fredrik Sylvester Jensen anslår at siden den første gruppen i 2010, har kanskje 100 rusavhengige vært gjennom behandlingen.

Jensen opplever at det i dag er stor interesse for mentaliseringsbasert behandling i Norge, ikke minst innen rusfeltet. Han understreker at for institusjoner og klinikker som ønsker å ta i bruk denne behandlingsformen, er det viktig å ha med seg ledelsen. Jensen trekker frem fagdirektør Kari Lossius som har vært enormt viktig for at tilbudet er blitt så godt innarbeidet ved Bergensklinikkene.

– Mentaliseringsbasert terapi krever en god behandlingsprosess, og den krever også oppbygging av kompetanse.

Jensen peker på at mentaliseringsbasert behandlingvirke bare gir bedre livskvalitet for pasientene, men den kan også spare samfunnet for store pengesummer.

 

Tekst og foto: Otto von Münchow

Først publisert på rus.no