Lovende behandling for pasienter med store vansker i livet

Emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kombinert med ruslidelser kan være krevende å behandle, men mentaliserings­basert terapi ser ut til å være til betydelig hjelp, ifølge en ny pilotstudie utført av Per-Einar Binder, Helge Molde, Katharina T. E. Morken, Sigmund Karterud og Nina Arefjord.

– Jeg er optimistisk på vegne av behandling av denne pasientgruppa i framtida, sier Katharina Morken til Psykologisk.no.

Mentaliseringsbasert terapi er en lovende behandlings­metode for personer med emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse og ruslidelser, ifølge pilotstudien.

Forskere fra Bergensklinikken, Universitetet i Bergen og Institutt for mentalisering står bak den nye pilotstudien som blir publisert i Scandinavian Psychologist. Studien viser at mentaliseringsbasert terapi (MBT), som er en relativt ny behandlingsform i Norge, ser ut til å ha god effekt på en gruppe pasienter som i korte trekk opplever store vanskeligheter i livet.

Mentaliseringsbasert terapi er egentlig skreddersydd for personlighets­forstyrrelser, sier Katharina Morken, hovedforfatter av studien og psykologspesialist i MBT-teamet ved Bergensklinikken.

– Pasienter med emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse og ruslidelser er kjent for å være vanskelige å behandle. Det er veldig positivt at denne spesialiserte typen terapi ser ut til å ha god effekt for pasientgruppa i studien. Det er gode nyheter for videre forskning.

Pasientene øver på det å være i relasjon med andre, å være følelsesmessig aktivert og samtidig klare å reflektere over det som foregår her og nå. Behandleren jobber med å styrke pasientenes evne til å mentalisere, særlig i situasjoner hvor pasientene har sterke følelser og må håndtere det å være i relasjoner. Å mentalisere vil her si å være opptatt av mentale tilstander hos oss selv og andre.

Mange kvitt ruslidelsen

Dette er den første publiserte studien som har undersøkt hvilken effekt MBT har på pasienter med emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse og ruslidelser. Pasientene ble mye bedre av begge lidelsene – til forskernes overraskelse ble mange helt kvitt rusavhengigheten.

 I tillegg fikk deltakerne bedre relasjonell fungering, mindre symptomtrykk, generelt bedre funksjonsnivå og selvfølelse. Men vi må være forsiktig med å trekke konklusjoner fra pilotstudien, blant annet fordi den har få deltakere og ingen kontrollgruppe, presiserer Morken.

– Det kreves mer forskning for å virkelig slå fast at MBT har en god effekt på denne pasientgruppa, legger hun til.

Pilotstudien har imidlertid andre fordeler.

– Det er kostbart å drive med forskning, derfor er det viktig å gjøre pilotstudier først. Det viktigste med studien er at vi nå har prøvd ut et forskningsformat vi kan argumentere godt for at vi bør prøve i et større forskningsprosjekt. Vi er i gang med en prosjektskisse for en slik studie.

Intense og skiftende følelser

18 kvinnelige deltakere var med i pilotstudien. De fleste hadde emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse, resten hadde kliniske trekk på dette. Alle hadde en ruslidelse og flere hadde traumatiske erfaringer fra barndommen. Deltakerne ble plukket ut ved at forskerne ba om pasienter med ustabil personlighets­forstyrrelse ved Bergensklinikken som var vanskelige å behandle.

De fikk behandling i opptil tre år, med kombinert gruppe- og individualterapi gjennom hele forløpet. Behandlerne i studien driver med MBT til vanlig, eller fikk trening i dette på forhånd. Pasientene ble målt før studien, hver sjette måned under behandling og to år etter endt behandling. Da viste de fortsatt bedring.

10–15 prosent av befolkningen antas å ha en personlighetslidelse, og rundt halvparten av norske ruspasienter har også en personlighets­forstyrrelse.

– Personer med emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse har særlig vansker med intense og skiftende følelser. De sliter med nære relasjoner, impulsivitet eller aggresjon, og er sensitive for avvisning av andre. Deltakerne i studien har på toppen av det hele en ruslidelse. Derfor har de dobbelt opp med vansker – på et ganske bredt område. Å ha en ruslidelse medfører ofte en haug med ekstra problemstillinger, for eksempel knyttet til bolig, økonomi og somatisk helse, sier Morken.

Ifølge psykologspesialisten haster det å finne en velfungerende terapimetode for pasienter med emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse og ruslidelse.

– Dette er pasienter med et høyt lidelsestrykk. Fordi de har en såpass komplisert sykdomsproblematikk og er vanskelige å nå i behandling, trenger vi å vite hvordan vi skal hjelpe denne gruppa.

Utført i et naturlig miljø

Pilotstudiens største styrke er at den fant sted i en vanlig rusbehandlingsinstutisjon med pasienter som fikk behandling ved klinikken til vanlig. 

– Dessuten ble behandlinga utført av terapeuter og klinikere som jobber på rusbehandlingsinstitusjoner. Studien har altså høy økologisk validitet. Samtidig er dette også svakheten ved studien. Siden vi ikke har brukt noen kontrollgruppe vet vi egentlig ikke om vi kan knytte pasientenes endringer til den faktiske behandlingen.

Det er naturlig at personer med denne typen personlighets­forstyrrelse uansett blir noe bedre med tid, men ifølge Morken er denne bedringen mindre enn forskerne så i pilotstudien.

Mentaliseringsbasert terapi ble utviklet av psykiateren Anthony Bateman og psykologen Peter Fonagy i London på slutten av 1990-tallet. Institutt for mentalisering i Oslo tok behandlings­måten i bruk i Norge på 2000-tallet.

 

→ Her finner du artikkelen: «Mentalization-based treatment for female patients with comorbid personality disorder and substance use disorder: A pilot study»

 


Intervjuet er først publisert av Mathilde Torsøe på psykologisk.no