I lykkerus glemmer man lett taperne

BELØNNING FORSTERKER: Innimellom høster spilleren små gevinster, som gir en følelse av å være på riktig vei. Små belønninger er en av de beste forsterkerne for videre spilling, skriver innsenderne. Foto over: SCANPIX

Behandling av pengespillproblem i den digitale tidsalder

av Arvid Skutle & Eli Torild Hellandsjø Bu

Man trenger mange liv for å være i nærheten av den store gevinsten.

Veien til spillavhengighet kan være kort. Overgangen fra de gamle spilleautomatene på supermarkedet til spill på internett har senket terskelen for å begynne å spille, og har økt muligheten for rask utvikling av spilleavhengighet. Reklame for spillene i media er pågående, noen har talt mer enn 60 reklameinnslag i timen. Neste spill er bare et tastetrykk unna, ofte med startbonus. De store digitale endringene i spillemarkedet har ført til at målgruppen har endret seg.

Å være pasient i dag er kanskje vanskeligere enn for bare få år siden. Tenk deg at du sliter med å få kontroll med et alkoholproblem, og at du stadig blir fristet med «happy hour»-priser i baren, med dagens tilbudspakke fra polet, eller med gratis øl i butikken som «startbonus». Ikke helt enkelt å balansere dette for spilleren, som stadig blir minnet om potensielle vinnermuligheter. Man kan nesten ikke se et TV-program uten å bli påminnet om dette, statskanalene er intet unntak.

Vi møter mange av dem som har mistet kontrollen over spillingen når de for første gang tør å ta behandlingskontakt, ofte under press fra de nærmeste eller en arbeidsgiver. Vi møter spillerne i krise, de har mange års spilling og fortielser bak seg – selvklandrende, skamfulle og deprimerte.

Pengespillproblemet er en form for avhengighet som har mange likhetstrekk med rusmiddelavhengighet. Felles er en mangel på atferdskontroll til tross for åpenbare negative følger. Begge problemer er like behandlingstrengende.

Frem til juli 2007 dominerte spilleautomatene med mange enslige, ofte pensjonister. Dagens spillere er oftere yngre, flest menn. De har gjerne jobb og lever i parforhold med forsørgeransvar. Innsatser fra 10.000 til 100.000 kroner på en dag er ikke uvanlig, og gjeldsbyrdene blir store. Kredittkortene går seg varme, og det er mange av dem. Når pengekilden lukkes av ett kortselskap, er det alltid et annet selskap som står klar til å overta.

Flere har måttet pantsette eget hus. Når regnskapet til slutt skal gjøres opp i familien, reagerer ofte de nærmeste med sjokk og vantro. År med fortielser og hvite løgner blir blottlagt. Alvorlige familiekonflikter, brudd og tillitskrise følger ofte i kjølvannet: «Kan vi stole på ham i fremtiden?»

Pengespillavhengighet har gått fra å være et personlig problem til et familieproblem. Fallhøyden er stor for etablerte mennesker som setter seg og sin familie i en situasjon der de taper nesten alt de eier på grunn av dette. I vår egen studie av overgangen fra kjøpesenterautomater til hjemmespilling hadde omtrent en fjerdedel av de spilleavhengige forsøkt å ta sitt eget liv. Det er uvanlig høyt antall sammenlignet med befolkningen for øvrig.

En stor utfordring er å stoppe når de første klare negative konsekvensene kommer til syne. Man er flau, og kanskje engstelig for å søke tidlig hjelp. Dessverre kommer mange altfor sent i behandling, gjeldsbyrden er blitt svær, og familieproblemet et faktum.

En moderne og kunnskapsbasert behandling av spilleavhengighet er kognitiv atferdsterapi, som også er sentral i behandlingen av rusmiddelavhengighet. Selvsagt må hele pasientens situasjon tas i betraktning, der håndtering av gjeldsproblemer, familiesituasjonen, psykiske tilleggsvansker, og eventuelle rusproblemer blir viktig. Her arbeides det parallelt, og det er viktig med et godt samarbeid med pasienten. Noen vil involvere de nærmeste, andre vil ikke.

Kognitiv atferdsterapi inneholder mange behandlingspunkter, men vi vil spesielt nevne utfordringen av spillerens tenkning rundt vinnersjanser. Målet er, sammen med pasienten, å utvikle mer rasjonelle tanker om det.

Et nytt behandlingsprogram er nå utviklet av oss for å møte denne utfordringen. Det er viktig å forstå at i de aller fleste spill kommer gevinster mer av hell enn ferdighet. Det er ikke mulig å kontrollere eller forutsi gevinster i spill, da spillet er programmert basert på et tilfeldig gevinstsystem. Man kan heller ikke forutsi utfall av spill på bakgrunn av tidligere gevinster. Neste spill begynner fra «scratch». Alle spill er dessuten konstruert for å gi ut mindre enn hva de tar inn. Og når man en gang innimellom vinner, bør man minne seg selv om alle tapene. Å sette opp et regnestykke på siste års spilling, gir dessverre bare røde tall. Men i lykkerus har man lett for å glemme tapene.

Behandling nytter, viser både internasjonal forskning og egne erfaringer. Utfordringene i behandlingsapparatet er å hele tiden følge utviklingen på spillmarkedet og hvordan dette treffer nye målgrupper, slik at kan tilpasse behandlingen deretter.

Det beste du kan gjøre som spillavhengig, er å søke behandling så tidlig som mulig for å forhindre at problemene vokser.

Patologisk spillelidenskap er den diagnostiske benevnelsen på pengespillavhengighet. Tilstanden kjennetegnes blant annet ved en form for toleranseøkning: Behov for å høyne innsatsen eller hyppigheten av spillingen for å opprettholde spenningsnivået. Starten er gjerne begrenset spill og innsatser, som etter hvert trigger videre spilling. Det handler også om jakten på den tapte gevinsten: «Neste gang er det min tur, da skal jeg gjenvinne det tapte». Hverdagen handler hele tiden om å planlegge neste spill, og det er ressurskrevende.

De fleste av våre pasienter har overdrevne og høyst private forestillinger om egne vinnersjanser, som er fullstendig ulogiske i forhold til spill som stort sett er basert på tilfeldigheter. Man trenger kanskje flere tusen liv for å være i nærheten av den store gevinsten.

Det ligger i spillenes natur at man innimellom får mindre gevinster, som bekrefter for spilleren at man er på riktig vei: «Neste gang, så…». Uforutsigbare og små belønninger er en av de beste forsterkerne for videre spilling. Det er enkel psykologi, men med fatalt utfall for spillerne. Spillingen blir etterhvert mer progressiv og forsterkes gradvis med omfattende og gjentagende vansker med å motstå fristelsene, selv om det har negative personlige, sosiale og økonomiske følger.

Et annet tegn på patologisk spillelidenskap er at man gjentatte ganger har prøvd å kontrollere, regulere eller stoppe – uten å ha lyktes. Benektelse av problemet er også en del av bildet, «neida, dette har jeg kontroll på», i alle fall kommunisert utad.

Publisert i BT 11.11.17


Konferanse 22. november: Pengespill ute av kontroll?

22. november arrangerer Bergensklinikkene konferansen «Pengespill ute av kontrolI?» i samarbeid med Spilleavhengighet Norge.

Konferansen vil presentere det nyeste innen behandling av pengespillavhengighet, den vil sette søkelyset på den massive reklamepåvirkningen våre pasienter utsettes for og brukerne/de pengespilleavhengige vil få en tydelig stemme.

Pris kr 600,- inkludert lunsj.

→ Pengespill ute av kontroll
→ Påmelding her

 

Meld deg på snarest for å sikre deg plass!