Sonja Mellingen: Sjefens plikt å snakke om alkohol

«Lars var litt vel pågående i baren i går», er en situasjon ledere plikter å håndtere.

Det er stort sett en etablert norm i det norske arbeidslivet at alkohol ikke hører hjemme i kombinasjon med jobb. Å jobbe er en profesjonell rolle som krever et klart hode. Disse gråsonesituasjonene, slik som blåtur og sommerfest, er derimot mer uklare.

Det er en leders plikt å håndtere «uønskede hendelser», det være seg om de foregår på julebord, eller på kontoret. Det er ubehagelig, og særlig hvis det er snakk om diffuse tilbakemeldinger som «Lars var litt vel pågående i baren i går» eller «skal si Berit var i farten». Det er ubehagelig for lederen, men også for «Lars» og «Berit».

Dersom bedrifter, sammen med ansatte, gjennomarbeider noen kjøreregler med hensyn til alkohol, og gjør disse reglene kjent i forkant av arrangementer, blir det lettere å unngå slike hendelser. Da slipper «Lars» og «Berit» å skamme seg i kantinen i uker etter hendelsen.

«Leveren tåler mye mer enn det sosiale livet», skal dr. Sverre Fauske i sin tid ha sagt. Med dette mente han at de medisinske og helsemessige følgene av for høyt alkoholkonsum kan la vente på seg, mens de sosiale konsekvensene gjerne synes mye tidligere.

Nordmenn konsumerer mer alkohol enn tidligere. Arbeidslivet er en arena der alkoholproblemer kan oppdages og forebygges. Det å ta opp et såpass ømtålig tema med en arbeidstaker eller kollega, er en omsorgshandling som kan få stor betydning, men det kan kjennes vanskelig.

Dersom omgivelsene tar mot til seg og tar opp det de ser med den det gjelder, åpner dette også opp for at man kan få hjelp til å korrigere seg før helseskadene setter inn for alvor.

Ifølge «Rapport om sykdomsbyrde 2015», utgitt av Senter for sykdomsbyrde, døde 225 personer som følge av en alkoholpåført ruslidelse i 2015. Dette innebar 6196 såkalte tapte leveår. Tapte leveår er et av fire hovedmål for å beskrive sykdomsbyrde. Tapte leveår viser til antall statistiske leveår som går tapt, altså differansen mellom oppnådd levealder og forventet levealder. Alkohol bidrar også indirekte til tapte leveår gjennom ulykker, redusert helse som følge av dårlige levevaner, og så videre.

I tillegg kan alkohol- og rusproblemer bidra til dårlige oppvekstvilkår for barn, økonomiske problemer, samlivsproblemer, søvnproblemer og psykiske problemer. Listen er nesten utømmelig. Det er selvsagt stor avstand mellom det å ha en raus privat «alkoholpolitikk», og beregninger for tapte leveår. Men én ting er sikkert, et sted begynner det – og som Fauske påpekte, kanskje er det først merkbart for omgivelsene?

Alkohol er effektfullt, og effekten er ofte uønsket. For store mengder alkohol gjør folk ukritiske, og kombinert med at man blir frittalende, kan det være en ugrei blanding for et arbeidsmiljø. Alkoholbruk i sosiale sammenhenger kan også være ekskluderende for enkelte, og hele åtte prosent av deltakere i undersøkelsen til Folkehelseinstituttet rapporterte at de ikke deltok i sosiale sammenkomster på jobb, grunnet alkoholbruken.

Mange bedrifter velger å jobbe aktivt for at de ansatte skal få et bevisst forhold til alkoholbruk både på fritiden og i gråsonene mellom arbeid og fritid. Det tematiseres i arbeids- og miljøutvalg, gjennom fagforeninger, i strategiseminarer og i utarbeidelsen av trivselsregler. Noen steder besluttes det at alkohol ikke skal være tilgjengelig ved sosiale sammenkomster, eller at det skal være begrenset tilgjengelighet.

Utfordringene knyttet til alkoholbruk blant ansatte stiller krav til ledere, AKAN-kontakter (som skal forebygge og håndtere rus og avhengighet på arbeidsplassen), bedriftshelsetjenesten og andre ute i bedrifter. Mange synes det er vanskelig å snakke om alkoholbruk. Man er redd for å fornærme, overregulere og sette den frie viljen og det personlige ansvaret under press.

Noen er som kjent «allergisk» mot regler, og vil ha seg frabedt å bli bestemt over. Forståelig nok! Vi vil jo gjerne bestemme over oss selv, og vi blir kanskje litt hårsåre når noen stiller ubehagelige spørsmål ved ting vi gjør. Likevel kan det være nødvendig å gjøre det.

Er du en av dem som tenker: «Jeg synes det er vanskelig å ta det opp»? Da bør du søke kunnskap om hvordan man kan gjennomføre «den vanskelige samtalen». Kunnskap om hva som er hjelpsomt når man strever med rus og hvilke prosedyrer man skal ha når man avdekker at en medarbeider sliter. For eksempel hos Alor, som er et nettverk for ArbeidsLiv Og Rus.

Kanskje kan nettopp din innsats bidra til å redusere antallet tapte leveår gjennom god rusforebygging i arbeidslivet.

Sonja Mellingen, Psykologspesialist/PhD ved KoRus Bergen, Stiftelsen Bergensklinikkene

 

Publisert i Bergens Tidende 15. september 2017