Nyhetsbrev 2: Forsterket pasientoppfølging

Nyhetsbrev 2: 2017

Pasientoppfølgingsprogrammet «Vi slipper deg ikke», eller som vi også har kalt «forsterket pasientoppfølging», hadde sin oppstart 23. januar 2017. Her litt av bakgrunnen, og de første erfaringene fra den korte tiden vi har holdt på.

Hvorfor?

Tiltaket er en del av det allerede eksisterende kvalitetsarbeidet, men med et enda tettere oppfølgings- og kartleggingsprogram; en type forsterket pasientoppfølging og måling av behandlingsresultater. Vi kan med en telefon eller oppmøtte kunne snakke med pasienter etter utskrivelse fra avdeling. Tidligere forskning har vist at de fleste tilbakefall skjer innen tre måneder, ofte mye tidligere. Dette understreker betydningen av tidlig og aktiv oppfølging.

 

Et klinisk, faglig perspektiv:

  • Ved at den gir et estimat på hvordan det går med pasientene våre over et lengre tidsrom, og som kan gi grunnlag for faglig refleksjon: Hvordan har det gått med dem, og hvilken tilbakemelding får vi fra dem?
  • Å melde tilbake erfaringer en tid etter avsluttet behandling kan gi nyttig informasjon.
  • Hva kan vi bli flinkere på? Fokus her kan være både på faglig standard i behandlingen, kvaliteten i forholdet til pasienten, måter som vi har valgt å organisere tjenesten internt på, og til slutt samarbeidet med andre viktige aktører utenfor vårt system.
  • Og ikke minst: Hvilke planer for oppfølging og samhandling foreligger, og hvordan har det gått over tid?

 

Hva gjør vi?

Oppfølgingsprogrammet følger opp pasientene etter utskrivelse, ved avsluttet dagavdeling og døgnbehandling på avdeling Hjellestad. Alle pasienter er informerte om tiltaket før utskrivningen.

  • Vi tar kontakt med pasientene per telefon eller personlig møte, først 2-4 dager etter utskrivelse, og så etter 4 uker, 12 uker, 6 måneder og 12 måneder.
  • De får en del spørsmål om hvordan de har det og hvilke oppfølgingsbehov de har videre.
  • Det er viktig å si at dette tilbudet kommer i tillegg til den oppfølgingskontakten mange av pasientene allerede har, enten i poliklinikken, ved dagavdelingen, hos NAV eller andre instanser.
  • Tilbudet skal ikke erstatte andre kontakter, men være et oppfølgende supplement som også gjør det mulig å si noe om resultater av behandling over tid.

Siden oppstart 23.01.17 har vi så langt (1. juni-2017) med 51 utskrevne pasienter.  Responsen fra pasientene har vært veldig bra, vi har nådd de aller fleste, og mange har vært takknemlige for å bli kontaktet.

Hvordan bruker vi erfaringene?

  • Hvordan kan vi bli bedre? Tilbakemeldingene vi får fra pasientene er svært nyttige og verdifulle. Vi tar disse tilbakemeldingene inn i vårt kontinuerlige forbedringsarbeid i forhold til den kritiske overgangen mellom et trygt institusjonsliv og det sivile liv. Det er på hjemmebane at livet skal leves, og de rusmessige utfordringene skal håndteres. I møtet med pasientene har vi fått både gode og mindre gode historier. Det sentrale nå er å få til enda bedre overganger, slik at det sivile liv kan leves på en enda tryggere og bedre måte.
  • Hvilke resultater kan vi vise til? Tilbakemeldingene gir et oss et mer nyansert bilde av pasientenes liv, i forhold til bolig og aktivitet, livskvalitet, helse og rus. Et resultatmål antyder hvor mange som klarer seg bra, og hvor mange som strever. Når vi vanligvis uttaler oss om behandlingsresultater, blir vi fort ulne og uklar. Etter hvert kan vi bli tydeligere på dette punktet. Å kunne vise til resultatmål er særs viktig ut fra et lederperspektiv: Er vi på rett vei? Organiserer vi oss rett? Hvilke kliniske behov tilbakemelder pasientene i denne kritiske tiden etter utskrivning?

Planen er nå å oppsummere de første og halvårlige erfaringene i en rapport, som vi kommer tilbake til over sommeren. Vi er veldig takknemlige for alle pasientene som velvillig har gitt oss verdifulle tilbakemeldinger.

 

Ønsker alle pasienter og ansatte en fin sommer! 🙂

 

Med hilsen

Arvid Skutle og Monika Kvalavåg

Forskningsdirektør og Forskningskoordinator