Forskeren forklarer: Å kjenne på følelser er til hjelp for å takle dem

Katharina T.E. Morken, psykologspesialist og Ph.D.-kandidat ved Stiftelsen Bergensklinikkene har forsket på kvinnelige ruspasienter og mentaliseringsbasert terapi.

-Det er viktig å finne god behandling til ruspasienter med personlighetsforstyrrelser, sier Katharina T. E. Morken.

 

Hva er prosjektets innhold?

– I dette prosjektet har vi prøvd å finne ut av hvordan kvinnelige pasienter med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse og rusvansker opplever endring i en spesifikk terapiform, nemlig mentaliseringsbasert terapi (MBT). I MBT så fokuserer vi terapeuter på pasienters evne til å tenke klart under sterke følelser og evnen til å fortolke eget og andres sinn. Dette er ofte vanskelig for mennesker som har personlighetsforstyrrelser hvor dette med sterke følelser og vansker med relasjoner ofte er problematisk. I prosjektet ville vi undersøke hvordan pasientene opplevde endring og hva som endret seg ut ifra deres perspektiv.

Hvilke spørsmål stilte dere for å finne ut av dette?

– Vi intervjuet pasientene ca. 2 år etter behandlingen var ferdig og spurte dem om hvordan de opplevde behandlingen og hva slags endringer de opplevde.

Hva fant dere?

– Vi fant at pasientene opplevde endringer i hvordan de håndterte egne følelser, og at de oppdaget at det å fokusere og kjenne etter på følelser var til hjelp med å takle dem. I tillegg beskrev pasientene at det å stoppe opp og kjenne etter på følelser, førte til nye muligheter for å reflektere over hva som skjedde inni dem der og da. Før hadde de handlet mye på impuls, mens nå kunne de stoppe opp og tenke seg om før de gjorde ting. Vi fant også endringer i hvordan pasientene håndterer relasjonene sine. Før følte de seg ofte automatisk sett ned på eller mislikt av andre, mens nå tolket de andre mer nysgjerrig og hoppet ikke lenger til negative konklusjoner om hva andre tenker om dem i like stor grad.

 Hvorfor er dette viktige funn?

– Det er viktig at vi finner gode behandlingstilnærminger til ruspasienter som også har personlighetsforstyrrelser. Disse utgjør en ganske stor gruppe av ruspasientene og det har tidligere vært en del fordommer rundt hvorvidt de kan bli bedre i terapi eller ei.  Vi vet ikke så mye om hvilke behandlinger som fungerer og hvordan de fungerer, derfor er det viktig å intervjue pasienter og gjøre studier som ser på terapiprosesser, slik at vi kan utvikle de beste metodene for å hjelpe pasientene.

-Har dere avdekket noen nye kunnskapshull ved hjelp av denne studien?

– Det blir tydelig at disse pasientene har stort potensial for vekst, og er aktivt involvert i sin egen bedringsprosess. I denne studien har vi avdekket at at for pasientene så er evnen til å fortolke eget og andres sinn en viktig endringsprosess når de går i terapi. Evnen til å regulere følelser, reflektere over egen sinnstilstand, evnen til å forstå andres intensjoner og evnen til å se seg selv utenfra er alle viktige elementer i det å kunne ha et best mulig liv uten rusmidler og andre plager.

-Hvordan har dere ivaretatt brukerinvolveringen gjennom forskningsprosessen?

– Dette var et pilotprosjekt, slik at når vi planla prosjektet så hadde vi ikke noen pasienter som allerede hadde vært gjennom denne behandlingen og som kunne bidra med sine erfaringer.  Pasientene ble involvert på den måten at vi intervjuet dem kvalitativt om erfaringene de hadde, og at vi lyttet til deres erfaringer som brukere. Vi håper fremover, når vi skal forske mer på MBT og terapiprosesser, at vi kan få hjelp fra noen personer med brukererfaring i planlegging av prosjekter. De kan bidra med verdifulle innsikter som vi trenger for å komme frem til gode spørsmål om terapien.

Vil du vite mer om prosjektet?

Ta kontakt med Katharina T. E. Morken: kthm@bergensklinikkene.no


Artikkelen ble først publisert av Eskild Skjeldal på erfaringskompetanse.no – nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse.

Les artikkelen her